Det sier seg selv at den gamle bevisstheten og måten å forholde seg til virkeligheten på rett og slett ikke kan fungere særlig bra under disse totalt endrede betingelser og situasjoner.
Vi kan kalle det som skjer en oppgradering og en endring av en bevissthet. Vi kan også gjøre det hele mer svevende, mystisk og glamorøst ved å kalle det overgangen til den femte dimensjon.

Men som du vil forstå av denne artikkelen er den femte dimensjon ikke en fjern og vanskelig avkrok av et nesten uforståelig univers. Men en ganske enkel og forståelig måte å forholde seg til verden på.

Men la oss ta hele utviklingen trinn for trinn.
Verden av i dag er så kompleks og mangfoldig, at den er vanskelig å forholde seg til hvis man prøver å forstå den med en «gammeldags» bevissthet. Det er som å ha lært å legge fra og trekke sammen og skulle prøve å forstå avansert matematikk, samtidig som man tviholder på reglene og pluss og minus som det viktigste og veiledende for all matematikk.

Endimensjonal tankegang
I verden i dag finnes det fortsatt en god del mennesker som tenker endimensjonalt. Vi kan si at den kraft og trygghet som noen får gjennom å ha en endimensjonal tankegang i dag utsetter verdenssamfunnet for utrolig store prøvelser og mye lidelse. Det kan skje på individplanet, eller komme til uttrykk gjennom fanatiske grupperinger av politisk, religiøs og kulturell karakter. Felles for dem alle er endimensjonalitet.
Det finnes ETT svar og EN sannhet. Og denne sannheten og dette svaret er det de som vet og har.
Stikkord for bevegelsen til endimensjonale mennesker gjennom samfunnet og verden kan være:
Jeg går rett frem samme hva jeg støter på.

Todimensjonal Tankegang
Vi må huske at den endimensjonale tankegangen på en måte er en del av den todimensjonale. På samme måte som hver enkelt av partene er en del av et ektepar. Dette er jo av og til dessverre det som utgjør et ektepar. To endimensjonale enheter som støter mot hverandre i en evig motsetning.
En tankegang som har denne kvaliteten er i stand til å se en sak fra to sider. Det er ditt syn og så er det mitt. Av og til blir jeg usikker på om det er slik at du har rett og jeg tar feil. Med denne tankegangen oppstår evnen til å vurdere to ting opp mot hverandre. I forhold til åndelighet kan f.eks. endimensjonalitet være å si at det finnes bare en sann gud og det er min. Men det kan også være å si at det finnes bare en sannhet og det er at det ikke finnes noen spirituell virkelighet. I den todimensjonale virkeligheten vurderer du partene opp mot hverandre. Hmm, skal jeg bli rørlegger eller advokat? Eller skal jeg gifte meg med Nils eller Ola. Eller skal jeg ha havregrøt eller lefseklining til frokost? I denne tankegangen kan man se at saken har to sider, men valget er alltid enten det ene eller det andre. Her opplever man verden som splittet i troende kontra ikke-troende. Konservative kontra sosialister eller rike kontra fattige. Et alternativ er å se det som kvinner kontra menn, eller urbefolkning kontra erobrere. Et stikkord for denne tankegangen kan være:
De som ikke er med meg er mot meg.

Tredimensjonal tankegang
Selve ordet tredimensjonal tankegang høres litt flott ut. Den er også mer spennende, kreativ og behagelig å ha enn den todimensjonale. Her kommer det første forsøket på å finne en utvidet forståelse. Man prøver rett og slett å se saken fra mange sider. Noe som jo kan virke litt forvirrende for de som er vant til en eller todimensjonalt syn på virkeligheten. Det er omtrent som om land som har en ettparti- eller topartistat skulle innføre virkelig demokrati. Et demokrati hvor man prøvde å se saken fra mange sider og ta hensyn til alle sammen. Det kan føre til flere ting. Det ene er at man ser at saken har mange sider. Man begynner å få det som kalles et flerkulturelt perspektiv. Det er ikke lengre oss mot dem, men spennende å se hva som kan oppstå i møtet mellom oss og dem. En annen mulighet dette perspektivet gir er til syntese. Når du ser at jeg har en synsvinkel (en dimensjon) og du en annen (to dimensjoner) så åpner det seg flere veier å gå for å virkelig belyse det som skjer (flerdimensjonalitet). Da jeg var liten husker jeg at jeg lærte å telle: En—To—Mange. Slik er det på mange måter med tretallet. Det åpner for valgmuligheter og når man først har åpnet for at det faktisk ikke er en eller to sannheter, men uendelig mange muligheter, så er det vanskelig å få stappa den katta tilbake i sekken igjen. På det individuelle plan mister du din skråsikkerhet og begynner å se på deg selv som en mangfoldig og mangefasettert personlighet, som har mange sider som iblant er motstridene og iblant bekrefter hverandre. Innføringen av demokrati og ideen om alles rett til frihet og likhet kan være eksempler på denne tankegangens introduksjon til de bredere lag av menneskeheten. Istedenfor å ha to hovedgrupper av mennesker, hvor den ene er adel og de besittende (åndelig besittende som kirken eller fysisk besittende som jordeierne), så fikk man et virvar av klasser og grupper. Verden av i dag sees sjelden som arbeiderklassen kontra arbeidsgiverne. Men kan til en viss grad fortsatt sees på som en todimensjonal deling langs grenser som religiøs tilhørighet og velstående land kontra fattige land osv.
Vi kan kanskje si at de demokratiske delene av verden er dominert av denne måten å se virkeligheten på. Mens andre grupperinger og land fortsatt er preget av todimensjonalitet og i noen tilfeller endimensjonalitet, som f.eks. Nord Korea.
Stikkord for denne tankegangen kan være: Jo flere jo bedre.
Eller muligens: Jo flere kokker jo mere søl.

Firedimensjonal Tankegang
I vår tid er effektivitet, ressursbesparing, produksjon og resultat ofte kvaliteter som settes utrolig høyt. Her tenkes det innenfor rommets fire vegger. Man er på en måte blitt realistisk. Det dreier seg ikke lengre om å se alle mulighetene, men om å se hvilke som faktisk fungerer. Det er en del en- og todimensjonale mennesker som tror de er her, men som egentlig har hengt seg opp i sin egen begrensede virkelighet og tror det er den eneste realiteten.
Her synes man ikke lengre at alle idealene og drømmene fra det tredimensjonale luftslottet er det aller viktigste, men at det faktisk virker. Fungerer idealene i praksis? I mange versjoner fremsto kommunismen som et idealistisk samfunn med plass til alle. Men svært ofte ble det en todimensjonal maktkamp mellom folket/arbeiderne på den ene siden og undertrykkerne på den andre. Det interessante er at samtidig som kommunismen bekjempet nettopp denne todelingen, så var det ofte en todeling av samfunnet den skapte. Mellom de som hadde makt på den ene siden og de maktesløse på den andre.
I den firedimensjonale tankegangen blir hva du gjør og hvilke resultater du får det viktigste. Verden skal først og fremst fungere og det skal gå effektivt og på skinner. Det materielle velstandssamfunn søker å heve den fysiske levestandarden for flest mulig. Det ønsker å avskaffe slaveri, ufrihet, nød, krig, undertrykkelse og enhver form for diskriminering. Alt dette er fine idealer fra den tredimensjonale virkelighetens mangfold. Men det gjenstår som sagt å se om det virker i praksis. Det er jo det som teller. Denne måten å tenke på skjøt egentlig mest fart etter andre verdenskrig. Ideen om velferdsstaten og muligheten for overflod for alle var egentlig fraværende fra avsluttingen av jegersamfunnet til fremveksten av dette moderne velferdssamfunnet som fulgte i den vestlige verden i kjølvannet av andre verdenskrig.
For at dette samfunnet skal fungere må man ha erobret både sin endimensjonalitet – min rett til å være meg med mine meninger. Sin todimensjonalitet – din rett til å være deg med dine meninger. Samt sin tredimensjonalitet. Det er mange dyr i arken og alle er like verdifulle og har like stor rett til å være her og utfolde seg. Ord som kan beskrive denne holdningen er toleranse, aksept, mangfold, etikk, empati og fellesskap.
Uten disse tredimensjonale kvalitetene blir denne tankegangen bare et jag mot mest, flest og størst mulig resultat. Alt dreier seg da om å komme i mål, mestre presset og få resultater som beviser at man er et nyttig, verdifullt og skikkelig menneske. Det blir endimensjonale og todimensjonale mennesker som måler sin egen og andres verdi kun ut i fra deres evne til å produsere (arbeide) og nå sine mål.

Femdimensjonal tankegang.
Det høres unektelig ganske utfordrende og krevende å skulle tenke femdimensjonalt. Ja nesten ufattelig umulig.
Den firedimensjonale tankegang er holdt på plass av koordinatene tid og rom. Man har rommet ting skal gjøres i og tiden det tar å få det gjort. I prestasjonsmodellen blir det å få flest mulig av de tingene som skal gjøres, gjort på kortest mulig tid. En av de triste tingene med denne tankegangen er at den begrenser bevisstheten til det som allerede finnes og en målrettet aktivitet i den ytre verden. Du kan derfor slutte å undre deg over at så mange får utbrenthet og ME i våre dager. Hvis mange tenker at det som teller er å få gjort mest mulig på kortest mulig tid, så sier det seg selv at det blir ganske hektisk og at svært mange til slutt må kaste inn håndkleet og gi opp i kampen.
Men femdimensjonal tankegang er egentlig ganske enkel. Det er så enkelt at det nesten blir fenomenalt når du gjør det. Forutsetningen er at du har et utgangspunkt (endimensjonal), du ser også at andre rundt deg har et annet (todimensjonalt). I tillegg ser du at det er et uendelig mangfold av muligheter(tredimensjonalt) og at det du gjør og velger får praktiske og konkrete konsekvenser (firedimensjonalt).
For å tenke femdimensjonalt må du rett og slett ta inn helheten du befinner deg i. Du går ut av den lineære tiden som rådet i tredje og fjerde dimensjon og går inn i opplevelsen av den faktiske virkelighet slik den er i øyeblikket Her og Nå!
Du tenker derfor ut i fra det ståstedet du faktisk befinner deg. Det gjelder både fysisk, emosjonelt og mentalt. DU er med andre ord tilstede i virkeligheten slik den er. Du er realist uten å flykte vekk fra eller undertrykke dine egne følelser, tanker og fysiske tilstand.

Når du gjør dette skjer noe unikt. Du tenker ikke lengre utenfor deg selv. Skillet mellom å være subjektiv eller objektiv er forsvunnet. Du forholder deg subjektivt til øyeblikkets objektive tilstand.
Det som skjer er at du tar inn omgivelsene og den ytre verden gjennom en helhetlig sanseopplevelse. Denne sanseopplevelsen er ikke lengre splittet i en følelse, en tanke og en sanseopplevelse. Din opplevelse er summen av disse, som den jo alltid egentlig har vært. Det er egentlig utrolig befriende og avslappende å forstå at du er en enhet, som sanser verden med hele seg.
Med en slik forståelse forsvinner mye av det kompliserte og vanskelige som gjør at du blir som en forvirra lus som fyker veggimellom fra den ene muligheten til den andre. Plutselig står du rolig, som sentrum i ditt eget liv. Med sentrum mener jeg ikke en tidløs egoisme, men kun det faktum at du faktisk både fysisk, mentalt, emosjonelt og energetisk er i sentrum av den begivenheten som kalles ditt liv. Dette er den faktiske virkelighet slik den utfolder seg i den firedimensjonale verden. Siden du opplever alt med utgangspunkt i deg selv, så blir du midtpunktet for alt du opplever. Hvis du da tar inn det som er rundt deg slik du sanser den akkurat Her og Nå som utgangspunkt og samtidig er sentrert i deg selv, så blir virkeligheten ganske mye enklere å håndtere.
I den femdimensjonale bevissthet har du kun en eneste utfordring. Å være sann mot den du er, i møtet med alt annet som omgir deg. Du har fortsatt en mening (endimensjonal og ser at andre mener noe annet (todimensjonal). Er klar over mangfoldet og alle mulighetene (tredimensjonal) og er opptatt av at ting skal virke og føre frem til resultater (firedimensjonal). Men du er ikke lengre fanget i drømmen om fortiden eller forestillingen om hvordan ting burde vært.
Den femdimensjonale (les gjerne fenomenale) tankegang har løsrevet seg fra ideen om en firedimensjonal sannhet som du kan putte i en boks og som eksisterer i alle evighet. Den femdimensjonale bevissthet er klar over at sannhet eksisterer akkurat her og nå. Den er også klar over at sannheten om deg alltid bare kan være Her og Nå, siden du forandres (sammen med alt annet) fra øyeblikk til øyeblikk.
Det kan virke litt vanskelig for din bevissthet å se at det er så enkelt. Siden tankene har en tendens til å bare forstå det som er veldig komplisert. Du anbefales derfor å prøve det i praksis. Da vil du få et aha øyeblikk som viser deg hvor enkelt livet kan være. ●