Av Per Henrik Gullfoss

Fra en spirituell reisende gjennom et megakapitalistisk helvete.

Hvordan opprettholde et spirituelt og sjelelig perspektiv og opplevelse av virkeligheten i en verden hvor det som synes å telle mest og gi verdi er din evne til å arbeide, produsere, forbruke og tjene penger?

Jeg er slett ikke i mot skjønnhet, overflod, vakre ting og et behagelig liv, men i en verden hvor man hele tiden blir utsatt fra et dobbelt kapitalistisk press er det nesten umulig å hvile i dette. Vi er i ferd med å skape et samfunn hvor det som teller mest er utbytte og profitt. Hvis du har solgt eller gjort noe som du kunne fått mer for er du dum og har gjort en dårlig handel. Hvis du har kjøpt noe i en butikk, som du så oppdager at er lagt ut på salg i en annen, så føler du ubehag og synes det var leit. Vi er i ferd med å ende opp i et samfunn hvor svært mye av din ledige hjernekapasitet er opptatt av to ting!
Hvordan få mest mulig igjen for det du gjør! Hvordan få kjøpt det du skal ha billigst mulig!

Kan du se at det er vanskelig, siden det er deg jeg selger til og kjøper av, og du tenker det samme?
Norge er som du vet et land med lange kalde vintre og høy levestandard. Det gjør det vanskelig å melde seg ut siden du lett vil fryse i hjel hvis du ikke har et varmt sted å være innendørs. På den andre siden gjør den høye levestandarden at bare det å holde seg inne i de viktigste systemene er en stor utfordring. Du må som oftest ha bil, og den er det masse ekstra avgifter og utgifter forbundet med å kjøre rundt i. For ikke å snakke om ekstrapriser i forbindelse med tv kanaler, telefon datatilgang, vannavgifter, skatt på å bo i eget husvære, dyr leie o.s.v. Dataverden har åpnet en helt ny dimensjon av ting som kan gi profitt gjennom diverse avgifter.

Dette landet vårt er også antagelig et av de minst åndelige i hele verden. Du regnes som fornuftig og vettug hvis du tror på den hellige alminnelige meningsløshet og en verden som kun er begrenset til det fysiske. Du blir heller ikke latterliggjort eller regnet som litt for langt ute til å bli tatt på alvor, hvis du tror på jomfrufødsel, at du er født syndig, at en mannlig gud har fått seg en enkelt sønn med en jordisk kvinne som han besvangret på en måte som vel kan regnes som et overgrep. Han sendte bare et par av sine lakeier (engler) og sa at du er utvalgt til å stå til tjeneste. Høres ut som metoder som ikke er helt ukjent for flere av dagens mektige og pengesterke menn.

Men hvis du skulle finne på å hevde at det finnes en meningsfull kraft bak det hele, eller at menneskets kropp er en del av en mye større energetisk helhet og virkelighet, hvis du rett og slett tar kvantefysikken på alvor og sier at den beskriver den fysiske, spirituelle og energetiske virkelighet, så vil du stort sett bli ansett for å være alt for langt ute i tåka til å bli tatt på alvor.

Hvis du i tillegg skulle ta på alvor matematikkens bevis om at det finnes mange dimensjoner og tro på eksistensen av skikkelser fra andre dimensjoner og virkeligheter, det være seg alver og nisser, gjengangere eller utenomjordiske besøkende, så blir du ansett som ganske så ko-ko. Det er helt i orden å latterliggjøre og gjøre narr av deg, både privat eller gjennom medier som aviser og tv-programmer.

Hvis du derimot tror på en hevngjerrig gud som gjør at du kan finne frelse med å straffe de som gjør narr av deg og din tro, så smiler de fleste pent og viser respekt for den troende.

I en verden hvor nesten alt er blitt redusert til kjøp, salg, profitt og handelsvare, så må den som søker det åndelige finne sin egen indre vei gjennom materialismens jungel. Av og til, når jeg bli mest oppgitt over hvor grådig, dum og selvopptatt menneskeheten kan være og synes i ferd med å bli, så ser jeg naturen. Andre ganger ser jeg smilet ditt. Da kommer det en strøm til meg av en slags glede og godhet. Det er som om alt det som bare dreier seg om penger og materielle verdier blir til bakgrunnsstøy. Jeg trenger ikke forlate monopolspillet og bankplassen. Jeg bare får et glimt under og bak og husker hva som egentlig er viktig før jeg fortsetter å delta i denne sinnssyke karusellen av kjøp, salg, sparing og fortjeneste. Jeg husker det viktige frem til neste gang jeg synker ned i kapitalismens myrvann og blir liggende og gispe etter åndelig luft med et sugerør.

Det viktige er å se og huske skjønnheten som omgir meg. Kjærligheten som dukker opp på de mest uventede steder, visdommen som gjør at vi iblant kan gjennomskue dumheten, grådigheten og idiotiet… og da får jeg også en injeksjon av den viktigste eliksiren av dem alle… gleden… gleden som gjør at livet vokser og gror til tross for utallige utfordringer. Gleden som minner meg på hvem jeg egentlig er, og hvorfor vi driver på med all denne jakten og kjøpet og salget. Den samme gleden som gjør at en rose vokser opp av mørket og jorden. Den gleden som gjorde at livet ble til. Den gleden som gir meg en følelse av at noe er hellig og ukrenkelig. Det vil ikke si at noen ikke prøver å krenke det. Men det hellige har rett og slett vedtatt at de som prøver å krenke det, har mistet sin injurierende kraft. Jeg mener, hvis du var vel så guddommelig som et menneske er i forhold til en maur, ville du innvilge den mauren injurierende kraft?

Er ikke lysets glede over å lyse for stor til å bli fornærmet av mørket? Jeg er fortsatt usikker på en ting. Synes lyset det er morsomst å lyse når alt bare er skrudd opp på maksimum lysstyrke. Eller når det er mørkt, så alt det som før var i mørke blir synlig?

Når jeg er kommet hit, så er det ikke lengre et ramaskrik som kommer over mine lepper. Da er jeg langt mer opptatt av å være dette lyset, enn å bli fanget fordi jeg ser at det treffer det kapitalistiske mørket som har senket seg som en økonomisk tvangstrøye over verden.

Ramaskrik er høye klagerop og en storm av misnøye.
Ordet stammer fra en bibelsk fortelling fra byen Rama, hvor man hadde stor grunn til å klage.
Folket ble blant annet ført som slaver til Babylon.
I bibelsk mytologi blir ordet Babels forvirring og skjøgen fra Babylon ofte brukt til å beskrive det fornedrede, griske og kaotiske som vi finner så mye av i kapitalismen.
En morsom liten detalj er at stedet der Babylon ble antatt å ligge i dag brukes som militærbase av amerikanske soldater i Irak. Uten blygsel kan man vel si at det moderne USA er fødested for den moderne kapitalismen. Der kan man kjøpe seg alt fra presidentembete til… Ja… hvis man kan kjøpe seg jobben som president i verdens mektigste militære makt, er det vel lite som ikke kan kjøpes av til rett pris.