Artikkelen krever ikke innlogging

Farger omgir oss på alle kanter. Verden består av farger. Vi bombarderes av farger til enhver tid. De påvirker oss fysisk, psykisk og emosjonelt. Alt er som vi vet energi, og gjennom farger og lyd kan de menneskelige sanser oppfange en del av energiene rundt oss. Derfor blir farger og musikk så viktig.

Farger er en subjektiv opplevelse. Fargenavn har oppstått tidlig i menneskenes historie. Antallet farger de ulike kulturer har definert varierer stort. Den greske filosofen. Aristoteles nevner bare tre farger i regnbuen. Men naturfolk som khoikhoi har over 30 fargenavn. I de eldste skriftene, som Edda, Homer og Bibelen, er beskrivelse med bruk av fargenavn sjeldent eller fraværende. I Bibelen nevnes sort, hvit, fiolett, purpur, rød, purpurrød og karmosinrød.
I norsk språk er det vanlig å bruke åtte fargenavn, det er gult, grønt, blått, rødt, brunt, grått, hvitt og svart.

Farger har vært brukt til medisinsk behandling i mange kulturer. I oldtidens Egypt ble mennesker behandlet i et rom hvor solens stråler ble brutt i bestemte fargelys. I Kina tillegges hvert organ en bestemt farge. Chromoterapi er basert på blant annet legen Edwin D. Babbits arbeid med farget lys på 1800-tallet. I dag brukes fargeterapi i mange sammenheng. Man kan bade i farget lys, drikke farget vann, meditere på farger, gå med fargede krystaller, arbeide med chakraene og lignende. Farger påvirker også humøret og brukes mer eller mindre bevisst i helseinstitusjoner og sykehus. På dette området gjenstår det fortsatt mye arbeid.

Hva er farger egentlig?
I fysisk forståelse så eksisterer ikke farger. Farger er kun lysbølger av ulik lengde. Fordi det menneskelige øyet kan skille lysbølgene fra hverandre ser vi verden i farger. Fargeopplevelsen skjer i hjernen som resultat av øyets respons på de ulike lysbølgene. Øyet er imidlertid kun i stand til å se en liten del av den elektromagnetiske strålingen som omgir oss. Farger oppstår ved lys, jo dårligere lys jo mindre farger ser vi. Øyet er kun i stand til å oppfatte rødt, blått og grønt. All innkommet lys vil derfor redusere til disse fargene. De andre fargene oppfattes ved å mikse disse tre fargene sammen.
Mennesket er i stand til å oppfatte ti millioner farger.

Fargespekteret er et ord som beskriver alle synlige former for monokromatisk lys, det vil si lys som har kun en har én bølgelengde, og dermed også bare én farge.

Spektralfargene
De fargene som fremkommer når en begrenset lysstråle brytes gjennom et prisme og fanges opp mot en hvit vegg kalles fargespektrum. De har kun en bølgelende.
Newton fant ut at hvitt lys som brytes i et prisme består av sju farger som alle består av kun en bølgelende.
Regnbuen inneholder alle de fargene som finnes i synlig lys og som kun har én enkelt bølgelengde, også kalt de rene spektrale eller monokromatiske fargene.
Regnbuen inneholder alle disse spektralfargene som kalles rød, oransje, gul, grønn, blå, lilla og fiolett. Kroppens syv chakra har også disse fargene som system. Farger som består av mer enn en bølgelende hører ikke med til fargespektrumet. Det gjelder for eksempel hvit, rosa, turkis, brun og grå.
Det vi oppfatter som farger er hvordan lyset reflekteres fra objekter i spesielle bølgelender. Når vi ser en rød bil så ser vii virkeligheten rødfargens bølgelengde som reflekteres fra bilen. Alle de andre fargefrekvensene er holdt tilbake og bare rødfargen når øyet. En overflate som reflekterer alle bølgelengder like mye, oppleves som hvit, mens en mørk svart overflate absorberer alle bølgelengder.

Fargelæren er delt opp i primærfarger, sekundærfarger og tertiærfarger. Primærfarger er kunstnernes fargepalett. De fant ut at de kunne lage alle andre farger ut fra disse tre fargene rødt, gult og blått. (samt hvitt og svart) Blanding av to primærfarger kalles sekundærfarger og da får vi oransje, fiolett og grønt.
Tertiærfarger er fargene rødgrått, blågrått og gulgrått. Disse fargene får vi når vi blander de tre sekundærfargene med hverandre. ( orange + fiolett= rødgrått, fiolett + grønt = blågrått, grønt + orange= gulgrått)

Fargeblindhet
Netthinnen, (retina) er den delen av øyet som fanger opp synsinntrykk eller «leser bildet» vi ser. Den ligger som et bakteppe innvendig i øyet. Netthinnen består av celler, utformet som tapper og staver. Tappene er med å oppfatte farger og gir et skarpt syn. Stavene gir svart-hvitt-syn og syn i mørkeNetthinnen i det menneskelige øye har tre forskjellige typer fargereseptorer kalt tapper. Den ene typen er relativt forskjellig fra de to andre og er mest følsom for lys vi opplever som fiolett. De to andre typene tapper er relativt like og mest følsome for lys vi opplever som grønt eller grønnaktig. Disse refereres til som L-tapper, som er mest følsome for lys rundt 564 nm, og M-tapper, som er mest følsomme rundt 534 nm.
Ved fargeblindhet mangler personene en eller flere tapper i øynene som oppfanger lysbølgene. Hvis man mangler alle tre reseptorene så ser ikke fargene.
Vanligere er det å mangle enten rød-grønne reseptorer eller blå-gule reseptorer. De vil da ikke oppfange lysbølger i disse områdene.

Sagrada familia, Barcelona (foto:Briana Holberg)

Fargesymbolikk

Rød – ild, blod, sex
Den vibrerende rødfargen er den fargen lettest å se. Rødt har lengst bølgelengde, og minst energi. Rødfargen er det mest langbølgede lyset som menneskers øyne kan oppfatte. Lys med bølgelengder lengre enn 730 nm er varmestråling, den er usynlig og kalles infrarød stråling. Ren rød er en primærfarge som ikke kan blandes av andre farger. Rødt er den fargen som virker mest stimulerende på det autonome nervesystemet. Den vekker adrenalin responsen og gir impulsivitet. Rød vekker lidenskap og begjær. Rødt kan også signalisere fare.
Stimulerer hjerterytmen, pusten, appetitten

Blå – hav og himmel
Blått er evighetens farge. Den symboliserer avspenning og ro. Blå er en forholdsvis sjelden farge i levende organismer. I estetikken regnes blå til de kalde fargene. Blåfargen har makt til å skape ro og skape en følelse av beskyttelse og trygghet på grunn av sin korte bølgelengde Assosiasjonen til hav og himmel kommer av at vi oppfatter disse tingene som solide og evigvarende. Blåfargen er statistisk sett den mest populære av fargene. Blå er en av fargene som danner fargepunktene i TV og dataskjermene.
Får kroppen til å produsere beroligende kjemikalier, avslapning, hindrer sultfølelse

Gul – solskinn
Gulfargen er gledens farge. Gul assosieres til sol og varme. Lyset fra Solen er dominert av gult i forhold til andre bølgelengder. Gult stimulerer en følelse av lykke. Den virker som den utvider seg i forjhhold til andre farger, og hjelper til å live opp omgivelsene. . Gul er en fin farge i rom som ligger mot nord og som får lite varmt lys. Gult stimulerer til klar tanke. Den lyse grønne gulfargen kan imidertid skape angst, men den dype gule gir assosiasjon til velstand. I mytologien står gult for løgn

Orange – høst, sitrusfrukt
Orange er en mikstur av gult og rødt og gir derfor inntrykk av vitalitet og opphisselse (rødt) og varme og vennlighet (gult). Orange er en utadvendt og eventyrlysten farge som også kan oppfattes som noe uansvarglig. Dyp orange assosieres luksus. Lys orange peker mot helse, friskhet, kvalitet og styrke. Nøytrale oragefarger gir inntrykk av mindre aktivitet men mer mot sofitikasjon og det eksotiske.
Stimulerer apetitten,

Grønn – planter, natur
Grønnfargen er lettest foior øyet. Den er den mest avslappende fargen i spekrumet. Grønn er naturens farge. Planter er grønne fordi klorofyllet Et blad er grønt fordi klorofyllet i bladet absorberer alle fargene unntatt grønt. Grønt assosieres med vegetasjon og natur og er derfor trygghetsskapende. Det grønne representerer natur, liv og vekst. Den er derfor valgt til miljøvernets farge, og ordet «grønn» står for å være miljøvennlig. Før var grønn symbol for kj’æærlighet og fruktbarhet.Jo lysere grønn jo yngre virker den. Dype grønnfarger peker mot trygg økonomisk vekst. Nøytrale grønntoner som oliven gir assosiasjoner til jordenergi. I noen sammenhenger kan grønt gi assosiasjon til sykdom og oppløsning.
Gir ro og oppfriskning, hjelper fordøyelsen

Fiolett – kongelighet, spiritualitet
I vitenskapelige sammenhenger brukes ordet fiolett om lys med én bølgelengde (som i regnbuen), mens lilla brukes om alle blandinger mellom røde og blå bølgelengder. Lys med bølgelengder kortere enn 380 nm er usynlig og kalles ultrafiolett stråling. Fiolett gir inntrykk av kompromiss, men er også mystisk og unnvikende. Fargetonen og styrken påvirker sterkt inntrykket. Mørk fiolett soom nærmer seg sort gir hentydning til død. Den kjølige lavendelblåfargen er drømmende og nostlgisk, mens den rødlige fuksianyansen girmdrama og energi. Plommefargen er magisk.
Øker fantasi

Brun – jord
Brunt assosieres med jord og tre og skaper en følelse sv trygghet og komfort. Den virker også tidløs og varige verdier påfrunn av sin tilknytnig til det organiske. Brunt forbindes med rugged økologi og hardt arbeid. Jordforbinelsen gir inntrykk av pålitelighet og varighet.

Grått-nøytral
Gråfargen er nøytral og tar ikke stilling. Den er formel, verdi og autorativ. den peker også mot vestand. Den er mye brukt i teknikkens verden da særlig som sølv. Id en samenheng skaper den en følesle av presisjon, kntroll, kompetanse, sofistikasjon og industri.
Gir Balanse

Hvitt – renhet
Hvit er en farge som består av alle bølgelengder av synlig lys. En fullstendig hvit overflate reflekterer alt synlig lys som treffer den. Det at den reflekterer alle fargene peker mot spirituell helhet og kraft. Hvitt symboliserer renhet, autoritet og altomfattende makt. Satt opp mot andre farger og særlig svart virker den rolig, ren og statelig. Hvitt forstørrer og øker romfølelsen i små rom

Svart – natt, død
Svartfargen er den mest intense fargen i spekteret. Et fullstendig svart objekt absorberer alle synlige bølgelengder av lys og reflekterer ingenting. Det er en dominerende farge som oppfates somformel og eksklusiv. Den assosiere med autoritet, overlegenhet og verdighet.Den er nøyrtral,og kommer verken frem eller trekker seg tilbake i rommet.
Svartfargen peker mot tomheten som i verdensrommet. I vesten symboliserer fargen også sorg og død.
Øker selvtillit og styrke