Av Gro Elisabeth Walle

Hva jeg ser med lukkede øyne er ikke alltid lett å formidle. Likevel er det dette indre universet som ser ut til å påvirke meg mest i dagliglivet.
Øyet som symbol representerer Alkymisten: Det jeg ser på vil vokse og endre seg etter hva min intensjon tilsier.

Det jeg velger å ha fokus på skaper mer av seg selv, enten jeg er bevisst det eller ikke. Min evne til «å se» har en avgjørende effekt på livet mitt, derfor blir det viktig å gjøre meg bevisst hva jeg velger å ha fokus på i øyeblikket.

«All seeing eye of Horos» er et gammelt egyptisk symbol for kongelig kraft, visdom, beskyttelse og lykke. Å ha evner til å se forbi tid, rom og sted har alltid gitt personen posisjon og makt. Det tredje øyet vårt, som har sitt fysiske senter på pannen, mellom øyebrynene, symboliserer intuisjonen – vår 6 sans.
Dette kraftsenteret er porten til våre metafysiske evner, mediumskap, telepati og kollektive minner. Det er broen eller porten mellom vår fysiske kropp, vår eteriske kropp og vårt høyere selv, hvor drømmer og visjoner finner vei til vår bevissthet. Tilgang til denne kontakten er avgjørende for å nytte godt av veiledningen og visdommen som finnes i oss.

Vi har egentlig flere lag av bevissthet, og alle lagene har «øyer». Vi kan velge hvilket lag vi ønsker å «se» med. Enten det er med; Den fysiske kroppen, den eteriske energikroppen, følelseskroppen som bærer på emosjonelle minner, den mentale kroppen som bærer tankemønsteret vårt eller den åndelige\spirituelle kroppen som knytter oss til sjelen vår; Den Vi Er – i Lyset.

«Følg tegn og symboler» hvisker en stemme i meg stadig vekk. Jeg erfarer at tar jeg hensyn til de daglige tegn og symboler fra drømmer eller i meditasjon, som jo er budskap fra mitt høyere selv, så blir veien mye lettere å gå. Livet mitt blir ikke så fylt av lange og tunge omveier.
Når jeg har rotet bort noe fleiper jeg ofte med at «øynene står i veien». Egentlig er det ingen fleip, for om jeg brukte alle sansene mine ville jeg «kjent» hvor det jeg lette etter befant seg. Vi kan virkelig «se» med intuisjonen og sansene våre. Utfordringen blir å gå med «våkne sanser» i hvert øyeblikk.
Jeg blir påminnet om å «Se med barnets tillitsfulle og forventningsfulle øye!» «Våg å se det du ønsker å skape.» «Se gjennom guds kjærlige øyne». «Se med alle sansene dine, Gro». Lettere sagt enn gjort – men akk så utrolig sant. Alt avhenger av hvilke øyne jeg ser gjennom.

• Jeg drømte en natt at jeg var i soverommet mitt, som var lyst og godt.Plutselig holdt jeg en stor og vakker sommerfugl i hendene mine. Vingene dekket begge håndflatene. Den var turkis og hadde store vakre øyne på hver vinge. Jeg ville sette den fri så jeg åpnet vinduet og strakk armene mine ut så den kunne fly. Da skinte solen, eller Guds lys, rett gjennom øynene på vingene. Det var et praktfullt syn. Forundret betraktet jeg sommerfuglen mens den fløy opp mot solen.

Da jeg våknet visste jeg at dette var en svært viktig melding til meg. Jeg må la Guds lys (solen) skinne gjennom øynene mine og se alt i kjærlighetens lys. Se det gode i alt. “Å gi slipp” er et stadig tilbakevendende tema for meg. Om jeg legger historien min bak meg, og tilgir både meg selv og andre, vil det bli plass til et helt nytt liv.

Alle mine emosjoner, minner og tanker må gjennomlyses og befris. Våger jeg å stilne egoet slik at lyset kan nå helt inn til meg? Men våger jeg å «se» et helt nytt liv for meg selv?
“An Eye for an Eye will make us all blind”. Gandhi
Like etter denne drømmen meldte jeg meg på en sjamanskole i California. En av de første dagene fikk vi en spesiell oppgave. Alle ble tildelt en «tracking-stone» som vi skulle bruke til å «se» og «spore» en annens sjels reise og potensial.
Jeg pleier å kunne «se» og lese et annet menneske ganske godt. Men denne morgenen var jeg plutselig overveldet av en sjelden sterk migrene som bare vokste seg sterkere utover formiddagen. Jeg følte meg lammet der vi alle satt i ring rundt veileder og lærer, Quero-sjamanen Don Fransisco, som er Inka healer fra Andes.

Migrenen var så sterk at jeg bare måtte lukke øynene, puste dypt, gi slipp og falle innover i stillheten i meg selv. Jeg sendte et sukk om å bli vist hva jeg trengte å forstå i dette øyeblikket. Så ble alt stille inne i meg. Plutselig «ser» jeg et stort vakkert øye malt på steinen jeg holdt i hånden. Forundret oppdaget jeg at jeg selv var dekket av det samme øyet over hele kroppen. Fra topp til tå og ut i hendene hadde jeg vakre store øyner. Så hørte jeg en stemme si; «Let The Spirit do it!»

Da jeg åpnet øynene mine oppdaget jeg forskrekket at migrenen var helt borte. Det var bare gått to minutter! Jeg forsto at jeg skulle «Se alt gjennom Åndens øye» og i full tillit bare være en kanal for Lyset. Mitt ego skulle settes helt til side!
Readingen jeg fikk lov å gi en av elevene ble rett og sann. Et norsk uttrykk for «Reader» er «Seer».

Gro Elisabeth Walle

Om jeg våger å «se» uten egoets minner og forstyrrende tanker vil alt flyte lettere. Det er nesten for godt til å være sant… tenker egoet mitt.

Verden har en åndelig design, leste jeg et sted. Det ga mening for meg, fordi det Universet som dukker opp i drømmene mine har tydelig hentet inspirasjon fra noe «der ute». Vi kan ikke Se noe vi ikke tror på. Hvor mange ganger har vi ikke havnet i en samtale med noen som ikke tror det vi selv opplever å ha sett? Jeg trøster meg med at tro er en forutsetning for alle drømmer og visjoner. For hvordan kan en bedre fremtid skapes uten en fremtidsvisjon?

Marianne Williamson; «But faith isn’t blind, it is visionary.”

Snakker jeg om det eteriske univers, det ikke-fysiske univers, vil jeg nok provosere de som ikke har tro til å se det. Tro handler om å åpne opp for denne «usynlige virkeligheten». Det krever at jeg er villig til «å se» med andre sanser enn bare det fysiske øyet. Da får jeg tilgang til en høyere eller utvidet bevissthet som gir meg et større perspektiv. Det igjen påvirker min oppfattelse av livet. Ønsker jeg å forandre min oppfattelse (syn) må jeg vite hva min dypeste intensjon er. Den er en avgjørende kraft i oss vi ofte ikke er bevisst.

Min intensjon påvirker det jeg skaper. Men, jeg har erfart at det er veldig vanskelig å avsløre hva min dypeste intensjon virkelig er. Derfor er det også ofte vanskelig å erkjenne at jeg faktisk skaper mine egne erfaringer. For å avsløre min intensjon må jeg først avsløre hva som holder den fanget. Mine tanker er preget av generasjoners påvirkning, som igjen farger min oppfatning og følelse. Det har påvirket «synet mitt» (oppfattelsen min) gjennom et langt liv. Gamle frykt-tanker er det eneste som blokkerer for sann innsikt. Lyset, som jo er kunnskap og bevissthet fra mitt høyere selv, blir ofte hemmet av frykt. Hva hindrer mitt «innsyn»?
I dyp meditasjon fant jeg at; bak mange lag av gamle innlærte tanker, var mitt egentlige ønske bare fred. Jeg ønsker å skape fred og harmoni. Når jeg går dypt inn i meg selv og spør; hvem er det som observerer den som tenker? Oppdager jeg at denne Kilden i meg er helt stille, lys og uten fordømmelse. Den bare lyser og observerer.

«Er du redd for mørket ditt, Gro?» Jeg tenkte og følte på dette spørsmålet som noen stilte meg en dag. Vel, jeg måtte bare innrømme at den kjente jeg vel ganske godt til etter mange år med indre arbeid. Min store utfordring var heller å åpne opp for mitt sanne potensial, som er Lyset – min indre Sol.
Jeg husket at psykologen jeg en gang gikk hos var svært opptatt av å grave i mørket mitt, men ville ikke snakke om mitt indre ideal som lå i lyset. Det emnet avviste han kontant.
Var han selv redd for det? Er vi egentlig mer redd for lyset i oss? Er vi redde for «Å Se» hvor store vi er?
«Jeg vet jeg er alt jeg ikke vil være, men også alt jeg ønsker å være».

Gro Elisabeth Walle

Da jeg en dag «så» denne sannheten kjente jeg på en stor kraft som ble frigjort i meg.
Jeg Var Alt – og helt fri til å velge hva jeg vil – og skape det jeg ønsker.

Som kunstner må jeg av og til sette bildene jeg maler opp ned. Det gir meg et nytt syn og en ny vinkling på det jeg skaper. Å snu opp-ned på virkelighetsoppfatningen vår kan hjelpe oss ut av gamle fastlåste mønstre.
• En natt drømte jeg at jeg fløt ut i universet og plutselig så jeg inn i en skinnende vakker himmel. Fargene var overjordiske, og alt i naturen hadde en aura som vibrerte med en skjønn musikk. Alt lyste og hadde musikk i seg. Jeg beundret det med en dyp glede og stor undring. Plutselig ble jeg oppmerksom på jorden som dukket opp langt under meg. Jeg så forskrekket at den var omsluttet av en vakker aura, de samme vibrerende fargene og den samme musikken i naturen! Så gikk det opp for meg at jeg var linken imellom disse to verdener. Hjertet mitt var selve flaksehalsen mellom disse to planene. Jeg var kanalen – som vi alle er.
Jeg våknet med en frigjørende latter og resten av dagen kunne jeg ikke stoppe å le. Jeg hadde himmelen i meg den dagen. Jeg forsto at vi alle har broen mellom disse virkelighetene i oss, men er ofte ikke bevisst det. Vi ser ikke paradiset vi lever i, for vi ser ikke hvem vi er.
Jeg er omgitt av symboler og tegn, både som våken og i drømme. De er alle veiskilt og støtte fra universet. Det er utelukkende opp til meg om jeg velger å «se» og følge dem.

Er jeg åpen for alle plan i meg, og ser med alle sansene mine, vil jeg lettere kunne se hele bildet – et ubegrenset univers der vi alle er ett og skaper det vi ønsker.
Lar jeg meg lede av alt som gir gjenklang i hjertet mitt, og våger «å se» skjønnheten som bor i oss alle, vil jeg kunne bringer himmel på jord. – Om jeg våger å tro det jeg ser.

Jeg deler flere drømmer og erfaringer i boken «Drømte jeg fløy», fra Emilia forlag.
e-mail: gewalle@hotmail.com
www.sjeleporten.no