Artikkelen krever ikke innlogging

Har du tenkt over alt snakket om lys som bedrives i åndelige kretser? Noen sier til og med at de er veien, sannheten og lyset. Andre nøyer seg med å hevde at de har sett lyset, er opplyste eller følger sitt indre lys.

En stund så jeg på dette som metaforer og symbolske beskrivelser av veien mot å finne sin egen indre sannhet. Men en dag oppleve jeg at det slett ikke var noe abstrakt over dette snakket om lyset. Det var reelt og bokstavelig ment av de som hadde sett lyset og blitt opplyst.
I middelalderen blomstret en mystisk vitenskap (spirituell praksis, som het alkymi. Den er opphavet til det vi i dag har gitt navnet psykologi og kjemi. Alkymistene søkte etter det indre gull (psykologi) og ville samtidig produsere ytre gull (kjemi). Men de virkelige alkymistenes dypeste og viktigste mål var evig liv og spirituell frigjøring og opplysning.

En av de største gåtene man møter i alkymien er omtalen av et stoff som kalles Prima Materia. Dette stoffet var utgangspunkt for alt deres arbeid og man måtte få tak i det før man overhodet kunne begynne på den alkymistiske forvandlingsprosessen.
Prima Materia var så vanlig at alle kjente til det, meningen visste hva det var. Det fantes over alt og var lett tilgjengelig for alle, Men nesten ingen kunne se det eller gjenkjenne det.
Har du noen tanker om hva det kan være? Dette stoffet som er tilgjengelig for alle overalt, men som ingen gjenkjenner og ser, selv om alle ser det?

Ordet Prima Materia betyr bl.a. Den første årsak og det første som tar form. Du har kanskje gjettet på hva dette stoffet muligens er? Muligens på grunn av overskriften på denne artikkelen? Har du gjettet LYS, så er du virkelig på sporet. Vitenskapen har i dag forsket seg frem til at universet ble til gjennom en eksplosjon av lys, som vi i dag kaller BIG BANG. Eller som religionen iblant sier det. Tanken/Bevisstheten/Gud tenkte: Bli Lys….. og det Ble Lys.

Vitenskapen har også forsket seg frem til at alt sannsynligvis er vibrasjoner, som når de går langsomt nok og møter de riktige omstendigheter blir til materie. Vibrasjonen av lys er dermed årsaken til den fysiske virkelighet og dermed Prima Materia (urstoffet). Du er kanskje klar over at lys finnes som bølge og som partikkel. Som partikkel er lys selve byggesteinen for form. Som vibrasjon (bølge) er den opphavet til det andre fenomenet som ifølge Einstein danner rammen for vår fysiske verden, nemlig tid.

I blant åpner det seg noe foran oss som gjør det spirituelle så strålende enkelt og klart at man blir forbløffet over at man ikke har sett det før. Det virker nesten som om man våkner av en dvale og ja..…plutselig ser lyset…. Det skjedde for meg her en dag. Jeg så lyset. Bokstavelig talt, de fleste av oss bruker lyset til å se alt mulig annet, men vi ser som oftest ikke lyset. Så hva er det som alle ser, men ingen ser at de ser: Lyset!

Du lurer kanskje litt på hvilken konsekvens det har for meg. Jeg sitter her med en opplevelse av hvor nært det jeg skriver kan ligne på alle hallelujamisjonerende artikkel hvor noen har sett lyset og prøver å prakk på deg sin versjon av virkeligheten. Den store forskjellen er muligens at de fleste misjonærer har sett noe bestemt i lyset, mens de visjonære har brukt lyset til å se fremtiden muligheter. Men få har egentlig sett Lyset.

Det er intet hokuspokus med det jeg sier. Har du sett lyset? Det som er overalt og gjør det mulig for oss å se noe som helst. Hvis du skuer ut i verden vil du kunne se at lyset finnes der som en bølge av energi. En tilstedeværelse av lysvibrasjoner som er overalt og alle steder. Selv i mørket er det alltid noen spor av lys. Jeg tror ikke det på planeten er mulig å fremkalle absolutt og totalt mørke. Vi vet også at lyset strømmer gjennom det som vitenskapen kaller det tomme verdensrommet. Men siden lyset kan og alltid strømmer gjennom det, så er det jo aldri tomt!
Vi vet at lyset fra milliarder av stjerner kommer til oss etter å ha reist enorme avstander i det vi beskriver som intethet og det tomme rommet. Enkel logikk forteller oss at det tomme rommet ikke kan finnes. Hvis det hadde vært absolutt tomt, så ville ikke lys som er en vibrasjon og frekvens, kunne reise gjennom det.
Men la oss puste dypt, lande med begge beina på bakken og kjenne på lyset som er her. Det varmer. Vi vet at selv menneskeskapt lys som kommer fra en lyspære avgir varme. Vi vet at uten lyset og lysets varme så ville ikke det vi kaller liv kunne oppstått. Så lyset er det som gir liv, føder liv og samtidig er livets byggesteiner.

Hmmm…. Hva annet er det som beskrives som livgivende, skaper av liv og livets byggestein? Hva annet er det nå som beskrives som den primære årsak til livet og universets eksistens???
For å bruke et ofte misbrukt og radbrukket uttrykk så kan vi kalle denne kraften for Gud. Eller vi kan ta Star Wars modellen å kalle lyset for Kraften.

Det viser seg at mennesker som sier at Gud er verdens lys kanskje ikke mener det som en metafor? Det er heller ingen metafor hvis jeg sier at det guddommelige er allestedsnærværende. Lyset er jo allestedsnærværende.
En av de aller første jeg vet om at beskrev Gud som Det Levende Lyset er Hildegard von Bingen. Hun var en middelalder mystiker som hadde innsikter, teorier og visjoner som ofte er svært sammenfallende med mye av det som skjer i våre dager.
I østen er forståelsen av den guddommelige energi som lys tett knyttet til menneskets indre verden. Å bli opplyst er kanskje å realisere at vi i utgangspunktet er et lysvesen som vibrerer i en tidsdimensjon som blir til gjennom nettopp lysets (og vår) vibrasjon.
Det er skrevet mye om aura og chakrasystemet som en beskrivelse av det menneskelige legeme som en «konstruksjon» av lys i forskjellige farger (vibrasjoner). Antagelig var det noen som visste at mennesket i utgangspunktet var lys og at det å realisere sin guddommelige natur var å slå på lyset og våkne. Noe som ofte beskrives som en kundalinierfaring. Det sies at da reiser slangen(lyset) seg fra rotchakra som en energisøyle som gjennomtrenger hele vår kropp og bevissthet. Det høres unektelig komplisert og krevende ut.

Det å virkelig se lyset er kanskje veldig mye enklere? Det er muligens å se at lyset er overalt, også i deg. Man trenger kanskje ikke noe mere enn en erkjennelse av at man er dette lyset? Det å følge det lyset man allerede er blir da ens guddommelige hensikt og natur.
Men la oss ta ett skritt tilbake fra vårt indre lys og rette blikket mot det ytre lyset, som skinner overalt. Hvis du ønsker å bevare din gamle opplevelse av virkeligheten, så bør du ikke lese videre. Men hvis du ønsker å gå inn i en helt ny erfaring er du velkommen.
Lyset er ikke bare ett lys du kan bruke til å se med, eller noe som lyser opp ditt indre. Lyset er den levende guddommelighet som er bevisst sin egen eksistens som lys.

 

Van Gogh: Stjernenatt

 

Har du noensinne undret deg over at det i gamle bøker sto at Gud var over alt, så alt og hørte alt og at du aldri var alene. Da har du kanskje reflektert over at lyset er overalt og at du alltid er synlig i lyset. Da vet du at det ikke hjelper å gjemme seg for at andre ikke skal se deg. Lyset kan alltid sanse deg.
Hvis det faktisk er slik at lyset er den levende guddommelige bevissthet så er du alltid i lyset. Lyset vil også alltid erfare deg, hvem du er, hva du gjør og hvilken energi du sender ut. Men det er ikke slik at det guddommelige lyset driver med spionavlytting av deg og dine tanker. Det søker heller ikke å trenge seg inn i dine hemmelige kriker og kroker for å avsløre dine egentlige følelser. Lyset kjenner deg ikke gjennom ord, tanker eller skjulte følelser, men gjennom dine vibrasjoner. Lyset er energi og siden du er energi, så kjenner lyset deg som energi.Det fantastiske er at dette går begge veier. Hvis du vil forstå, kjenne og erfare den guddommelige energi så er det bare å åpne deg for lyset, slik at du tar i mot lyset slik det er i sin egentlige kvalitet og essens. Jeg snakker her rett og slett om lys a.la sollys, ikke en symbolsk metafor for det indre lyset.

Det sier seg selv at så lenge du er oppslukt av alt det lyset lyser på og hva du selv tenker om alt det lyset lyser på, så har du ikke stillhet og plass i deg selv til å kjenne og erfare det som er lysets sanne natur og tilstand. N.B. Dette lyset er ikke tomhet, akkurat som verdensrommet ikke er tomhet.
Du kan med andre ord erfare guddommelighetens tilstedeværelse gjennom å ha et ekte og sant møte med lyset som fyller all plass rundt deg uavbrutt og hele tiden. En mystiker sa en gang at det å høre folk som søkte gud og lyset var som å høre fisk som svømte i havet rope at de var tørste.
Igjen. Dette er ingen metafor. Slik er virkeligheten. Vi svømmer i et hav av lys ( som vi i blant kaller form fordi det fremtre som partikkel) og vi er skapt av lys. Hvis vi erfarer, eller bare godtar ideen om, at lyset er bevisst og den skapende kraft bak alt som er til i den ytre verden, så blir det veldig enkelt. Da er det selvinnlysende at vi er omgitt av ett hav av guddommelighet som vi bare kan «drikke» av så mye som vi ønsker.

Men la oss ta en sving tilbake til det evige spørsmålet om lidelsens mystikk og natur. Hvorfor er det slik? Hvorfor er vi ikke allerede opplyste og ekstatisk lykkelige? Svaret er ganske enkelt. Mennesker som har reist en stund på dualitetens, splittelsens og motsetningenes vei har en tendens til å lengte etter Enhet. Vi lengter etter å komme «hjem» og forenes med vår sjel og fulle guddommelige natur.

Men det har seg slik at den guddommelige delen av oss vil noe annet! Det guddommelige ønsker å erfare seg selv gjennom dualitet og motsetning!
Fikk du det med deg? Gud ønsker å erfare sin individualitet og seg selv på nye måter gjennom å erfare dualitet og adskillelse. Det skjer samtidig med at mennesket som har begynt å realisere sin guddommelighet ofte er litt lei av alle motsetningene, bråket og lengselen som finnes i den splittede og motsetningsfylte verden.

Stjernehimmel, ESA Hubble

 

Når det kommer til stykket er det ganske enkelt. Enheten(Gud) søker å erfare seg selv i utallige former og variasjoner (bl.a. som menneske). Den adskilte/individuelle guddommelighet søker å erfare seg selv som enhet og tilhørighet. Gud søker Menneskelighet og Mennesket søker Guddommelighet.
Det fører til at det kan ta «litt» tid å gå den spirituelle veien. Vi må jo også ta hensyn til vår guddommelige side som ønsker å erfare så mye at intet menneskelig er den fremmed. Det inkluderer også ting som vårt lille jeg, som kun vil erfare sunnhet, suksess og stas, ikke alltid er like fornøyd med.
Det virker som om alle mennesker som har kommet ett stykke på sin åndelige vei kommer til nøyaktig dette krysningspunktet. De vil ikke ha det ene eller det andre, men som Ole Brumm, som var en liten opplyst bjørn i skogen, så vil de ha i pose og sekk.

Men før vi kommer til finalen vil jeg ta ett lite sidesprang. Jeg spurte lyset om hva som er den største gaven det har fått av sin menneskelighet. Svaret var humor. Det er muligens bare min guddommelighet som har det slik, men det gir meg mening. Humor, latter og den type glede er en fantastisk gave. Og i enhet er humor umulig, siden humor trenger noe å le av. Det kan være selvironi eller galgenhumor. Eller bare det humoristiske i noe som er annerledes, uventet og bryter spillets regler. Humor kan være besk og er antagelig det sterkeste virkemidlet man har til å bekjempe diktatorer og andre somt ar seg selv gravalvorlig. Humor er en fantastisk måte å erfare seg selv på, som mennesket gir som gave til lyset og livet.

La oss ta neste steg. Som knappestøperen sa til Peer Gynt. Vi møtes ved neste korsvei. Menneskeheten står ved denne korsveien og det er varmen fra lyset vi skal bruke til å smelte oss om til nye adelsknapper i livsvesten. Den fulle versjonen av denne omstøpningen går iblant under navnet kosmisk orgasme. Men den trenger ikke å være ett lynnedslag som plutselig ryster dine grunnvoller og fyller deg fra topp til tå med sitrende vibrasjoner av lysenergi. Den kan være en stille og mild sak som flyter som dust morgenlys gjennom enger av dugg.
Den kan komme som en lysende bevissthet (enlightenment), en opplyst kropp (kundalini) eller som en følelsesmessig opplevelse (enhet med alt). Eller som en ren energetisk tilstedeværelse i av og med lyset(satori).

Noe av det fantastiske med å være menneske er at du ikke trenger å forbli der permanent. Du er i stand til å gå ut og inn av dette feltet og erfare og søke videre. Ja, du kan faktisk hele tiden gå fra dualitet til enhet og fra enhet til dualitet. De aller sterkeste opplevelsene kommer i det du krysser grensene og er i berøring med begge deler på en gang. Da smelter det indre og det ytre lys sammen i en absolutt tilstand av væren, som er fullbyrdelsen av Ole Brumms drømmer. Begge deler, Ja Takk.
Du ønskes hjertelig til lykke på din reise mot å være Bevisst at lyset i seg selv er Bevisst og at det er den guddommelige essens som berører og deler seg med deg.