Artikkelen krever ikke innlogging

Hører du med til de som elsker å sette seg ned med en kopp te? Denne varme drikken har lange spirituelle tradisjoner.

En kopp te kan løse mange situasjoner. En kopp te kan berolige ved sjokk, friske opp når man er sliten, skape kontakt mellom ukjente eller  en ensom stund på kafé.
Svart te, grønn te, hvit te, urtete…blomsterte…  en kopp te kan virke oppkvikkende til frokost og beroligende mot kveld. Denne drikken som kom til Europa på 1600-tallet fyller mange behov og gir mye glede.
Årlig drikkes det ca 1000 tonn te i Norge. Det finnes over 3000 ulike slag av ekte te. Ekte te kommer fra bladene på teplanten ikke fra urter eller andre busker.
Teen er kjent under to ulike navn verden over, te eller chai. Te er det sør kinesiske navnet for te mens chai kommer fra nord Kina.

Kunsten å lage te har en over 3000 år lang tradisjon med utgangspunkt i Kina. Det er også her den har sin spirituelle eller meditative bakgrunn. Teen var fra starten av brukt som medisin for å kurere sykdom, gjenvinne vitalitet og hindre død.
Rundt 1200 e. kr. ble det første store verket om kunsten å drikke te nedskrevet av Lu Yo, og han gav regler om riktig vann, varme og teblader.

I Song dynastiet ble teen nøye forbundet med kunst. Å tilberede og drikke te ble både en kunstform og en meditasjon. Te ble drukket av keisere såvel som husmenn. Den ble en viktig sosial komponent i samfunnet og brukt overalt hvor avtaler, forretninger og vennskap ble knyttet. Te hadde egenskapen til å gi et langt liv med god helse og var dermed en ideell gave. I Japan brukte munkene te for å holde seg våken under lange meditasjoner. Japanerne utviklet en komplisert og formell teseremoni inspirert av zen-buddismen.

 

 

Vannet

Alle som liker te vet hvor viktig vannet er. Smaker det av kaffe, er lunkent, har bismak eller liknende så er teopplevelsen ødelagt.

Kineserne hadde bestemte regler for hvordan tevannet burde være. Det var av største viktighet og skulle være rent, klart uten spesiell lukt og smak.
Vannet ble delt inn etter elementene. Vann fra skyene ble kalt ”himmelens vann”. Vann fra skyene inkluderer regn, snø, frost, dugg og is.Vann fra kilder, brønner og elver kaltes ”jordvann”. Av jordvann rangerer kildevannet høyest foran elvevann og med brønnvann nederst.

Viktig er det også at vannet sirkulerer. Det gir friskhet med mye oksygen. Kildevann fra fjellet gir det reneste, klareste og mest skinnende vannet. Vann fra bunnen av fjellene er klart, kaldt og tungt. Steinkilder gir rent, klart og søtt vann, mens vann fra sandkilder er rent, klart og kaldt.

Vann med yinkvalitet er kjølig og regnes som bedre enn vann av yangkvalitet som kommer fra solrike åpne områder hvor vannet er varmt. Brønnvann egner seg ikke til te.

Kokemetoden er også viktig. Riktig varmekilde var kull eller ved som skulle brenne med en liten flamme. Kjelen og alle redskapene må være helt rene. Varmt vann har etter kinesisk tradisjon tre hovedkategorier og femten underkategorier.
De beskrives ved lyder og bobler. Boblene kalles ”øyne” og klassifiseres som ”Rekeøyne”, ”Krabbeøyne” og ”Fiskeøyne” etter størrelsen på boblene. ”Perler i kjede” har kontinuerlige bobler og til sist ”Svulmende bølger” som er rullende bølger i vannet.
Vannet må ikke være kokt for lite, ”babyvann” eller overkokt ”gammelt vann”. Kineserne har et aktivt forhold til elementene og anerkjenner vannets betydning for den fysiske og spirituelle helse.

Kinesiske regler for god tekultur

Å følge disse reglene vil også i dag kunne føre med seg et 
roligere og mer harmonisk liv

– Hev deg ut over livets vanlige problemer, vær fri og uanstrengt i din utfoldelse så du kan nyte teen riktig.
– Inviter gjester som er i stand til å sette pris på teen og ditt selskap.
– Drikk teen i rolige og elegante omgivelser så du kan være mest mulig upåvirket av verdens problemer.
– Les gjerne poesi for dine gjester, utvikle et poetisk sinn.
– Skriv egne dikt. Teen klarner hjernen og hjelper deg å skrive.
– Ta en rolig spasertur og nyt vakker natur med blomster og springvann mens du forbereder deg til å drikke din te.
– Drikk te etter middagsluren. Det hjelper sjel og hjerne til å våkne.
– Drikk te ved bakrus. Å drikke duftende te hjelper til å klarne hjernen ved for mye alkohol.
– Det bør være tilgang på forfriskninger som snacks, blomster og frukt for å øke gleden over tedrikkingen.
– Rommet du drikker te i bør være vakkert og elegant slik at det gir positive følelser som øker gleden over å drikke te.
– En intim kjennskap til teen og dens kvaliteter er viktig. Du må ha en dyp forståelse av teen og øke dine kunnskaper og respekt for teen og dens tilberedning og verdi.
– Te handler ikke om å drikke, men om å smake. Opplev og vurder teens duft, smak, farge og form. Lær å sette pris på estetikken i teservicet og redskapene.
– Sett pris på de som serverer teen. Det krever kultur og forståelse å tilberede den riktig.

Hva kan ødelegge tedrikkingens meditative og spirituelle kvaliteter

Hvis vannet er dårlig eller teen er feil laget er hele teseremonien ødelagt.

Uegnede redskaper og skittent eller ikke matchende service gjør det umulig
å nyte tedrikkingen.

Usjarmerende gjester eller verter som er uhøflige eller har dårlige manerer
ødelegger hyggen ved tedrikkingen.

Hvis vekten på de ytre rammer og former blir for strenge slik at du føler deg ukonfortabel så kan også det ødelegge.

For å nyte teen må munnen være ren. Hvis det serveres for mye eller for tung mat med sterke lukter så hindrer det
teopplevelsen.

Et rotete eller skittent rom forringer gleden ved tedrikkingen.

For mye stress og hektisk livsstil hindrer den gode roen i tedrikkingen.
Teen er bortkastet hvis man har dårlig tid.

Tidslinje:
2737 f. Kr: Den andre keiseren av Kina, Shen Nung, oppdager teen når noen teblader blåser ned i koppen hans med kokende vann. Så sier i ihvertfall sagnet.

1422-1502: Den japanesiske teseremonien oppstår.
Den kalles Ganske enkelt Cha-no-yu som betyr ”varmt vanns te”.
Teseremonien utvikler seg til en kunstform og nærmest en religion i Japan i løpet av 1500-tallet. Se bildet over.

1650-1700: Det blir en ny trend å holde teselskaper blant europeiske kvinner av ulike sosiale lag. Dette til tross for at ektemennene klager over økonomisk ruin og kirken ønker å bannlyse teen.
Denne kontroversielle drikken fortsetter å skape splid i England og Skottland utover 1700-tallet og motstanderne hevdet at teen var overpriset, farlig for helsen og førte til moralsk forfall.